Grunnforhold og undersøkelser for Fastlandsforbindelsen – dette er gjort

MYE INFORMASJON: Dette utklippet fra nettstedet NADAG - (Nasjonal database for grunnundersøkelser Geotekniske undersøkelser) viser registrert informasjon om blant annet grunnforholdene til ny fastlandsforbindelse. Her er det for eksempel mulig å se alle boreprøvene som er tatt. Hver enkelt blå prikk på kartet er en boreprøve.

Det er gjort et omfattende kartleggingsarbeid av grunnforholdene langs traseen til Fastlandsforbindelsen. Flere hundre boreprøver er tatt, og en rekke instanser har kontrollert planene til Bypakke Tønsberg-regionen. Kvikkleireforekomstene er godt kartlagt.

Kartleggingsarbeidet er samlet i en geoteknisk fagrapport og gir et godt bilde av grunnforholdene og hvordan delprosjektet, Fastlandsforbindelsen, skal bygges. – Dette er et prosjekt som er veldig detaljert utredet, sier Muhammad Adeel Mazhar. Han er senior fagleder på geoteknikk hos rådgiverselskapet Cowi– Vi har faktisk ganske omfattende informasjon på Fastlandsforbindelsen, og mer enn hva vi pleier å ha på det plannivået prosjektet er nå.

Ikke spart på undersøkelser 

Prosessen med å kartlegge grunnforholdene i et byggeprosjekt som ny fastlandsforbindelse er omfattende og detaljert, spesielt fordi Fastlandsforbindelsen blir betraktet som et anlegg i bymiljø.  
– Her skal det bygges i bymiljø og i et allerede kjent utfordrende område, og derfor har vi hatt ekstra oppmerksomhet på grunnforholdene. Når vi har anbefalt å gjøre flere typer undersøkelser, har ikke prosjektet på noe tidspunkt sagt nei. Det har ikke blitt spart på noe, vi har fått mulighet til å undersøke bredt, forteller Adeel Mazhar. I tillegg er planen gjennomgått og kontrollert av flere instanser, og gjennom høringsperioden går NVE nøye gjennom planene og tiltakene, legger han til. På nettsiden, Nasjonal database for grunnundersøkelser, kan du selv se hvor mye som er undersøkt i forbindelse med ny fastlandsforbindelse. På denne nettsiden kan du altså se alle boreprøvene som er tatt og flere rapporter om grunnforholdene i traseen til prosjektet.  

Slik jobbes det 

Det hele starter med en geotekniker som gjør seg kjent med området og leter opp eksisterende informasjon. Det kan være at andre aktører allerede har utført grunnundersøkelser i det samme området tidligere. Deretter vurderes det om det er behov for flere undersøkelser. I kartleggingen av grunnforholdene langs Fastlandsforbindelsen var det allerede flere overlappende undersøkelser fra før, og dermed har prosjektet enda mer tilgjengelig informasjon. Det neste som skjer, er at det settes opp supplerende undersøkelser for å skaffe mer detaljert kunnskap om grunnforholdene der det ses et behov for det. Det bores kjerneprøver som testes i laboratorium. Deretter sammenstilles all informasjon, og ut fra det lages rapporten om hva som må gjøres for at konstruksjonene skal stå trygt og for at grunnforholdene i nærheten ikke skal påvirkes.  

Mange kontrollerer rapporten 

Flere geoteknikere samarbeider og gjør vurderinger i rapporten, så utføres det egenkontroll, og så sidemannskontroll etterfulgt av en tredjepartskontroll. Det vil si at en som ikke kjenner prosjektet fra før, helt uavhengig gjør sine egne vurderinger. Til slutt er det NVE som skal kontrollere at utredning av områdestabilitet er utført etter gjeldende krav. Etter alle disse gjennomgangene, er sannsynligheten for uheldige overraskelser innenfor planområdet liten. 

– Grunnforholdene er godt kartlagt, og vi har jobbet med dette i to runder. Vi har mye data fra både Statens vegvesen, Bane Nor og andre aktører, i tillegg til Fastlandsforbindelsens egne undersøkelser, sier geotekniker Adeel Mazhar.
 I kontrollene hadde ingen kommentarer på at det var manglende grunnlag. Innsigelsen NVE hadde, handlet om metodiske forhold til utredningen. Det var ikke behov for flere undersøkelser. – Innsigelsen gikk altså kun på utrednings- og rapportmetodikk og det endret ingen konklusjoner, legger han til.

 

Her kan du se den siste og oppdaterte rapporten om områdestabilitet etter ny veileder og som førte til at NVE trakk sin innsigelse:
OMRÅDESTABILITETSVURDERING IHT. NVE VEILEDER NR. 1/2019

Vi vet at det er kvikkleire noen steder. Er dette bekymringsfullt?
– Kvikkleire er en kjent problemstilling i vår del av landet og vi er vant til å håndtere dette i veiprosjekter. Derfor er ikke dette noe som er bekymringsfullt. Vi har vurdert dette veldig detaljert og har foreslått nødvendige tiltak. Det er noen anleggstekniske forhold vi må følge med på under bygging, og som inkluderer noen standard geotekniske tiltak. Det mest utfordrende området er på Kolberg, og derfor har vi ekstra tiltak der, men dette er ikke noe som vi ikke føler vi har kontroll på.  

Hva må gjøres når vi vet at det er kvikkleire på noen av stedene? 
– Vi planlegger tiltak med to hovedtrekk. Det ene er stabiliserende tiltak i forbindelse med selve konstruksjonene som skal bygges, og det andre er områdestabilitet. I tillegg må vi tenke stabiliserende tiltak i anleggsfasen. Det har vi gjort, og vi har foreslått tiltak som er kontrollert av tredjepart.  

Dronebilde som viser Kolberg-åsen og Grindløkka

KOLBERGOMRÅDET: Det mest utfordrende området er på Kolberg, og derfor er det planlagt ekstra tiltak som skal sikre området og konstruksjonene som skal bygges. Se også oversiktskart nederst i saken. 

Vil du vite enda mer er det bare å lese videre:   

Fastlandsforbindelsen gjennom variert grunn 

Fastlandsforbindelsen fra Smidsrødveien til Jarlsberg går gjennom mange typer landskap og mange ulike grunnforhold. Strandavsetninger, tykk havavsetning og områder med fjell i dagen eller liten overdekning over fjell, står det i en av rapportene. Fra Smidsrødveien, via Eikeveien/Grindløkka, er det lavt terreng med jorder før veien skal gå i tunnel under Kirkeveien og inn under bebyggelsen på Kolberg. I krysset Øgårdsveien-Eikeveien er det registrert et kvikkleirefelt. På jordene ved Grindløkka og langs Bekkeveien mot Smidsrøveien er det tatt boreprøver med påvist kvikkleire/sprøbruddsmateriale. Totalt er det gjort rundt femti prøver i dette området. Fra Grindløkka/Eikeveien går tunnelen under Teie og Teieskogen stort sett i fjell før den kommer ut på Ramdalveien/Munkerekkveien. På Ramdal er det også utført en rekke boreprøver. Av de drøyt 60 prøvene som er tatt, er det noen få borehull med påvist kvikkleire/sprøbruddsmateriale i dette området. På bunnen av Vestfjorden, der brua skal gå over til Vear, er det tatt rundt 30 prøver. 

Brua lander på fjell 

Brua kommer i land på Smørberg med fjell i dagen. I området fra sjøen og oppover er det tatt omtrent 70 boreprøver. Av disse prøvene er det noen få som viser innhold av kvikkleire og sprøbruddsmateriale. I området ved Mæle gartneri.

Tunnel gjennom åsen 

Fra Mæle gartneri går veien videre i tunnel helt ned til bunnen av Hogsnesbakken. Den går hovedsakelig i fjell før den ender i nærheten av et kvikkleirefelt vest for Fylkesvei 303. Dette området er utredet flere ganger, i 2013, 2017 og i 2023. Konklusjonen i rapportene om grunnforholdene i bunnen av Hogsnesbakken mot Jarlsberg er: «En eventuell tunnel og vegutbyggingen i Hogsnes må gjøre nødvendige geotekniske tiltak for å opprettholde, eller forbedre stabiliteten i området. Dette anses som overkommelig med bakgrunn i de grunnforholdene som er avdekket, de vurderingen som er utført i forhold til større skred, og de beregningene som er utført for større glidninger i skråningen. 

Den planlagte tunnelutbyggingen vil ikke føre til større risiko for skred etter gjennomføring, hverken for selve planområdet, eller tilstøtende områder. Dette forutsetter at utbygger vurderer og gjennomfører nødvendige geotekniske tiltak i anleggsfasen og derved sikrer seg mot utglidninger både under utbygging og når anlegget er ferdig.» Disse konklusjonene gjelder også delprosjektet «Hogsnesbakken» i Bypakke Tønsberg-regionen som er en oppgradering og ombygging av Hogsnesbakken.

Utklipp fra nettsiden, Nasjonal database for grunnundersøkelser, og viser området ved Kolberg og Eikeveien.
arrow Forsiden