Ofte stilte spørsmål

Lurer du på noe? Se under om du finner svar på spørsmålet ditt.

Oppgaven til Bypakke Tønsberg-regionen er å bygge et helhetlig transportsystem for regionen som er miljøvennlig, robust og effektivt. Bypakken er et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold fylkeskommune, Tønsberg kommune, Færder kommune og Statens vegvesen.

Les mer om bypakken

En bypakke er et sett med ulike tiltak som skal bedre transportsystemet. I tillegg til at det allerede i dag er behov for en mer samfunnssikker forbindelse til Nøtterøy og Tjøme, ventes det en befolkningsvekst som kan gi transport- og miljøutfordringer. En samordnet og helhetlig satsing på effektiv og miljøvennlig bytransport og arealbruk er derfor viktig.

Partene i bypakken er Tønsberg kommune, Færder kommune og Vestfold fylkeskommune. Statens vegvesen utfører det faglige i samarbeid med administrasjonen hos partene.

Stokke kommune var tidligere en part, men etter kommunesammenslåingen med Sandefjord ble det naturlig å gjøre en endring. Sandefjord kommune har trådd ut av samarbeidet som fullt medlem, og vil fortsette som observatør med møte- og talerett i den politiske styringsgruppen.

Bypakken har en overordnet styringsgruppe (OSG) som består av tre politisk valgte representanter fra hver kommune og fire fra fylkeskommunen. Mange av de store beslutningene og vedtakene skal i tillegg gjøres i hver enkelt kommune og i fylkeskommunen.

En statlig utredning av transportsystemet i Tønsberg-regionen danner grunnlaget for bypakken. Konseptvalgutredningen (KVU) peker på to behov som krever prinsipielle endringer i transportsystemet:

1) Behov for en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse fra Nøtterøy som sikrer viktige samfunnsfunksjoner. I praksis betyr det at det er behov for et alternativ til Kanalbrua.

2) Behov for å håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte.

I tillegg til disse «prosjektutløsende behovene», er det nødvendig å avlaste Tønsberg sentrum, både for å utvikle bymiljøet, og for å styrke byens konkurransekraft. Samtidig er det viktig å legge til rette for utvikling av attraktive lokale sentra.

Les mer om målene for bypakken.

Bypakke Tønsberg-regionen jobber med flere ulike planer. Kommunedelplan for ny fastlandsforbindelse ble vedtatt våren 2019, og reguleringsplanarbeidet er nå startet opp. Denne skal legges ut på høring høsten 2020. Oppstart bygging ser vi for oss i 2022. Byggeperioden er vanligvis om lag tre år, med åpning av ny fastlandsforbindelse i 2024-2025.

De andre planoppgavene i bypakken vil foregå parallelt med regulering av ny fastlandsforbindelse. 

Noen tiltak kan først gjennomføres etter at man har fått flyttet trafikk og en kan bygge om og omprioritere eksisterende vegareal.

Ringvegkonseptet er det anbefalte konseptet for en helhetlig transportløsning for Tønsberg-regionen. I Konseptvalgutredning (KVU) for helhetlig transportsystem i Tønsberg-regionen ble flere ulike konsepter vurdert, og det var Ringvegkonseptet som ble vurdert som den beste løsningen. Ringvegkonseptet inkluderer en stor kollektiv- og sykkelsatsing, og en ny fastlandsforbindelse i nord.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/videre-planlegging-av-transportsystemet-i-tonsbergregionen--ringvegkonseptet-skal-legges-til-grunn/id2458208/

Tiltakene i bypakken skal finansieres gjennom fylkeskommunale midler og bompenger. Også fastlandsforbindelsen skal i stor grad finansieres med bompenger, i tillegg til fylkeskommunale midler.

En gatebruksplan gir føringer for fremtidig bruk av gatene i Tønsberg sentrum. Planen viser kjøremønster for bil og buss. Et sammenhengende sykkelnett er definert i planen samt en utvidelse av gågatenettet. Varelevering, parkering og utrykning for nødetater er også viktige tema. 

2024 er planlagt åpningsår for ny fastlandsforbindelse. For å kunne gjennomføre en del av tiltakene i gatebruksplanen er vi avhengige av å få bort en del trafikk på dagens gatenett i sentrum. Det er bla. planlagt en omlegging av kollektivnettet i byen hvor bussen skal gå i nedre bydel og opp Møllegaten. Dette tiltaket krever at vi stenger Nedre Langgate for gjennomkjøring for bil for å sikre bussen god fremkommelighet. Dette er mulig når ny fastlandsforbindelse er på plass.

Gatebruksplanen har sin juridiske forankring i Byplanen. Gatebruksplanen bygger opp under målene i Byplanen om å skape en levende og miljøvennlig handelsby. Gatebruksplanen har definert Nedre Langgate som en miljøvennlig buss og sykkelgate. Gata blir ikke lenger en trafikal barriere mellom Torvet og Brygga. Det ligger dermed godt til rette for en positiv utvikling av nedre bydel med flere boliger og handel langs en attraktiv kollektivåre. Kollektivknutepunktet flyttes fra Farmandstedet til Farmannstorvet. Et kollektivknutepunkt på torvet vil bidra til en vitalisering av denne bydelen. Kommunen jobber også med planer for å ruste opp hele Farmannstorvet.

Først og fremst er det nasjonale mål om at «all vekst i persontransporten skal tas av kollektiv, gange og sykkel». For å nå et slikt mål, må bilandelen ned i forhold til i dag. Andelen som går, sykler og kjører kollektivt må økes betraktelig. Derfor må vi gjøre noe med dagens bruk av gater og byrom. Mange bor tett på Tønsberg sentrum og det ligger godt til rette for at flere skal sykle og gå. 

Gatebruksplan 2024 er vedtatt i Tønsberg bystyre 13. september 2017. Flere av tiltakene er avhengige av at ny fastlandsforbindelse er på plass. Mange av tiltakene i gatebruksplanen må følges opp med mer detaljerte planer. Bypakka har satt i gang et arbeid med å se på utforming av nytt kollektivknutepunkt på Farmannstorvet. Dette pågår parallelt med planer for opprustning av hele torvet. Parallelt med planleggingen jobbes det med mindre tiltak som skal bidra til en enklere hverdag for gående og syklende og de som tar buss.

  • Sykkelstativ monteres flere steder i byen
  • Sykkelfotstøtter skal monteres i Mammutkrysset og ved Teie veidele
  • Lysregulerte overganger skal reguleres til fordel for fotgjengere og syklister
  • Det jobbes kontinuerlig med å bedre kollektivtilbudet med flere avganger og bedre informasjon til publikum
  • Det undersøkes om det er mulig å gjennomføre en busspilot i Nedre Langgate for to serviceruter
  • Det jobbes med å forbedre dagens sykkelanlegg med bedre veivisning og bedre asfaltdekke

Det er et behov for en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse mellom Tønsberg og Nøtterøy, som sikrer viktige samfunnsfunksjoner. I praksis betyr det at det er behov for et alternativ til Kanalbrua.

Det er også behov å håndtere trafikkøkningen fra forventet befolkningsvekst på en miljøvennlig måte.

I tillegg er det nødvendig å avlaste Tønsberg sentrum, både for å utvikle bymiljøet, og for å styrke byens konkurransekraft. En ny fastlandsforbindelse bidrar også til redusert trafikk over Teie, og gjør det til et mer levende og attraktivt sted å være.

Les mer om målene til bypakken.

Konsekvensutredning for ny fastlandsforbindelse er ferdigstilt, og Tønsberg og Færder kommuner vedtok kommunedelplanen for ny fastlandsforbindelse våren 2019. Arbeidet med reguleringsplanen er nå startet opp. Dette planarbeidet tar normalt 1,5 – 2 år.

Oppstart bygging ser vi for oss i 2022. Byggeperioden er vanligvis om lag tre år, med åpning av ny fastlandsforbindelse i 2024-2025.

Vestfjordforbindelsen ble vurdert i arbeidet med konseptvalgutredningen for et helhetlig transportsystem for Tønsberg-regionen (KVU). I denne vurderingen nådde ikke Vestfjordforbindelsen opp. KVU-en ble kvalitetssikret av et eksternt firma (KS1), og heller ikke her nådde denne løsningen opp. Vestfjordforbindelsen svarer ikke på behovet i Tønsberg-regionen, og har en del negative virkninger. Du kan lese mer om begrunnelsen her

Senere har også Samferdselsdepartementet i samråd med regjeringen bestemt basert på KVU og KS1 at det er en løsning mot Korten eller Jarlsberg som skal utredes videre.

Planlagt fremdrift tilsier oppstart bygging i 2022. Byggeperioden er vanligvis om lag tre år, med åpning av ny fastlandsforbindelse i 2024-2025.

Fastlandsforbindelsen skal finansieres med bompenger, mva-kompensasjon, og fylkeskommunale midler.

Alle som skal inn til Tønsberg eller gjennom byen må betale. En ny bypakke finansieres med bomring fordi ny fastlandsforbindelse og de andre tiltakene i bypakka, ikke lar seg finansiere kun med innkreving på ny vei.

Endelig bomsystem vil bli bestemt på et senere tidspunkt, men i arbeidet så langt er det gjort beregninger med tilsvarende prinsipp som for bomringen som ble tatt ned i 2016, samt innkreving på den nye fastlandsforbindelsen.

Endelige takster avhenger av hvilke prosjekter som skal inngå i bypakken. Foreløpige beregninger gjort i forbindelse med konsekvensutredningen viser mulige takster på ca. 25 (20 kroner med brikkerabatt) med nedbetaling på 15 år og ordinære renteforutsetninger. 

Konsekvensutredning for ny fastlandsforbindelse er ferdigstilt, og kommunedelplanen for ny fastlandsforbindelse vedtatt. Arbeidet med reguleringsplanen er startet opp. Dette planarbeidet tar normalt 1,5 – 2 år. Det legges opp til høring av planforslaget høsten 2020, med vedtak i årsskiftet 2020/2021. 

Oppstart bygging ser vi for oss i 2022. Byggeperioden er vanligvis om lag tre år, med åpning av ny fastlandsforbindelse i 2024-2025.

Teie:

Transportsystemet skal bidra til en positiv utvikling av områdesenteret Teie med redusert miljø-belastning og barrierevirkning. Det skal være attraktivt å ferdes, handle og bo i Teie sentrum. Tiltakene er å:

- Legge til rette for videre utvikling i Teie sentrum med tanke på handel, næring og boliger.

- Gjøre Teie til et mer attraktivt sted enn det er i dag, med økt besøk og opphold

- Sikre fremkommelighet for alle trafikantgrupper, særlig kollektiv og sykkel

- Gjøre Teie sentrum trygt og trafikksikkert for myke trafikanter

- Redusere barrierevirkningen som Smidsrødveien i dag utgjør

Tjøme:

Dette delprosjektet omfatter en gang- og sykkelveg på nesten tre kilometer på strekningen Ormelet på Tjøme til Risbrua på Hvasser.

Hogsnesbakken:

Det foreligger flere løsningsmuligheter for bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter i Hogsnesbakken. Det planlegges en politisk behandling og valg av løsning høsten 2019.

Presterødbakken:

Trafikkløsninger i Presterødbakken inneholder en utvidelse av bakken til fire felt, hvorav to av feltene skal benyttes til sambruksfelt. Det er kollektivtransporten og de som er to eller flere i bilen som kan benytte sambruksfeltet.  Prosjektet inneholder også en ombygging fra lyskryss til rundkjøring i Presterødkrysset og gang- og sykkelvei mellom Olsrødkrysset og Presterødkrysset.

Prosjektet er tatt ut av Bypakke Tønsberg-regionen og er nå under bygging. 

Teie:

Teie skal bli et mer attraktivt lokalsenter. Ny fastlandsforbindelse vil gi redusert trafikk over Teie, og Smidsrødveien som barriere kan reduseres. Det skal bli hyggeligere å ferdes og oppholde seg på Teie. Gående, syklende og kollektivtransporten skal få bedre fremkommelighet.

Tjøme:

Per i dag er det ikke et eget tilbud til myke trafikanter på strekningen Ormelet på Tjøme til Risbrua på Hvasser.

Hogsnesbakken:

Hogsnesbakken mangler i dag et tilbud til myke trafikanter, og det er derfor ønskelig å gjøre tiltak her.

Presterødbakken:

Det er trafikale utfordringer i Presterødkrysset og Presterødbakken. Kollektivtrafikken opplever forsinkelser på strekningen, særlig i ettermiddagsrush. Syklister og gående skal også gis et bedre tilbud som en del av prosjektet.

Teie:

Gatebruksplan for Teie ble vedtatt våren 2019.

Tjøme:

Det må utarbeides en reguleringsplan for strekningen. I forkant av reguleringsplanen skal det gjennomføres et forprosjekt. Det er ennå ikke besluttet når dette skal starte opp.

Hogsnesbakken:

Det foreligger en vedtatt reguleringsplan for prosjektet, men denne kan påvirkes av alternativer for ny fastlandsforbindelse. Veien videre for Hogsnesbakken er det planlagt at man skal ta stilling til høsten 2019. 

Presterødbakken:

Presterødbakken er under bygging, og skal stå ferdig våren 2021. 

Prosjektet er tatt ut av Bypakke Tønsberg-regionen, og gjennomføres av Vestfold fylkeskommune og Tønsberg kommune.

Utvidelse til firefeltsvei og ny gang- og sykkelvei i Presterødbakken var tidligere en del av Bypakke Tønsberg-regionen, men er nå etablert som et eget prosjekt. Prosjektet omfatter bygging av fylkesvei 311 i Presterødbakken til fire feltsvei, omlegging av Presterødkrysset til rundkjøring og gang- og sykkelveg. Arbeidene i Presterødbakken er startet opp, og etter planen skal prosjektet være ferdig våren 2021.

Folketallet øker og mange flere enn i dag må gå, sykle og reise kollektivt for at vi skal nå nasjonale klimamål og målene i Bypakke Tønsberg-regionen. For at folk skal velge mer miljøvennlige reisemåter enn å kjøre bil, må det legges godt til rette for å gå, sykle og reise kollektivt, slik at dette føles attraktivt. Forskning viser at man får mer av det som man legger til rette for.

Dette vil bli utredet i kommunedelplanen for gange, sykkel og kollektivtransport.

En kommuneplan er en overordnet plan som angir hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområdet planen omfatter. Formålet med denne planen er å fastlegge bypakkas satsing innen gange, sykkel og kollektivtrafikk.  

Det skal utarbeides en interkommunal kommunedelplan for gange, sykkel og kollektivtransport, for å komme fram til hvilke tiltak som bør gjennomføres for å nå bypakkas mål. Planforslaget kommer på høring høsten 2019.

Tiltakene i bypakka er fortsatt under planlegging. Det er ny fastlandsforbindelse til Nøtterøy og Tjøme som er det mest kostbare prosjektet i bypakka, og denne er beregnet til 3,8 mrd. kroner. Inkludert alle de andre prosjektene i bypakka som oppgradering av Teie, ny gang- og sykkelveg på Tjøme, utvidelse av Semslinna, en rekke gange-, sykkel, og kollektivtiltak, og løsning for Hogsnesbakken er pakken beregnet til ca. 5,2 mrd. kroner. Dette gir en bomsats på 25 kroner for personbiler, eller 20 kroner inkl. brikkerabatt.  

Endelig utforming av bypakka vil bli bestemt i forbindelse med at en bompengeproposisjon fremmes for Stortinget. Dette vil etter planen skje i 2021.

Tiltakene i bypakka skal finansieres gjennom fylkeskommunale midler og bompenger. Også fastlandsforbindelsen skal i stor grad finansieres med bompenger, i tillegg til fylkeskommunale midler.

Følgende vedtak er fattet hos partene våren 2013 (sak om høring av KVU):

«Bompengeinnkrevingen for veipakke 1 kan ikke forlenges. Finansiering av et helhetlig transportsystem for Tønsberg-regionen inklusiv ny fastlandsforbindelse fremmes for Stortinget. Brukerbetaling for nye transportløsninger skjer når de ulike anlegg og tiltak er åpnet.»

Dersom en venter med innkreving til alle anlegg og tiltak er åpnet vil dette tilsi en oppstart omkring 2024-2025. Dette forutsetter at det er mulig for partene å låne nødvendige midler til investering. Dette vil bli vurdert nærmere i det videre arbeidet.

Endelige takster avhenger av hvilke prosjekter som skal inngå i Bypakken, men bomsatsen er beregnet til 25 kroner, eller 20 kroner inkludert brikkerabatt. Endelig takstnivå vil bli besluttet i forbindelse med at en proposisjon vedtas i Stortinget, og vil avhenge av hvilke prosjekter man ønsker å ta inn i pakken.

 

Som hovedregel skal en bompengeperiode vare i maksimalt 15 år. I mange tilfeller er prosjektene ferdig nedbetalt før det er gått 15 år, og da vil innkreving avsluttes tidligere.

I byområder er det ikke uvanlig med flere bompengeperioder dersom det er behov for flere tiltak etter at den første perioden er ferdig nedbetalt.  

Rammen for de samlede investeringskostnadene er med utgangspunkt i KVU-anbefalingen samt lokalpolitiske vedtak om hva som skal være en del av bypakka. Videre er det vedtatt at «Bypakke Tønsberg-regionen skal ha en andel som vektlegger gående, syklende og kollektiv. Denne andelen skal være minst den samme som det er lagt til grunn i KVU» (om lag 15 %). Saken finner du her.

Det er laget en mulighetsstudie for brukerfinansiering/bompenger.

Mulighetsstudien er ikke behandlet politisk, men gir en indikasjon på sammenheng mellom investeringsnivå og bompengetakst. Endelig sammensetning av pakka samt bompengetakst må vurderes i det videre arbeidet.

Antatt planleggingskostnad for bypakken er om lag 100 millioner kroner. Dette tenkes finansiert gjennom å stille garanti for låneopptak.

arrow Forsiden